Den komponenten i et brannalarmsystem som folk er mest kjent med er detektoren. Selv om de fleste forbrukere er kjent med enhetene i hjemmene deres som kalles røykvarslere, ville mange bli overrasket over å finne ut at det finnes mange forskjellige typer detektorer på markedet. Disse typer detektorer varierer i hva de oppdager, hvordan de oppdager det, hvordan de styres av selve brannalarmsystemet og hvordan de får strøm.
Videre er det dusinvis av produsenter av detektorer, og de varierer mye i pris, avhengig av deres egenskaper og funksjoner. Som sådan står alle som leter etter en detektor for brannalarmsystemet sitt overfor en mengde valg. (MERK: Siden alle detektorer begynner prosessen med å sette et brannalarmsystem i alarmmodus, er de en av det som kan være flere enheter på systemet kjent som “initierende enheter”.)
Hva skal detekteres?
Den første avgjørelsen du må ta når du velger en detektor for et system, er å bestemme hva som skal detekteres. Branndetektorer oppdager enten røyk eller varme. (Du gjettet riktig – førstnevnte kalles “røykvarslere”, sistnevnte kalles “varmedetektorer”.) Røykvarslere vil gå i alarm når tilstrekkelig mengde røyk kommer inn i røykvarslerens kammer. Alternativt har varmedetektorer sensorer som registrerer varme og/eller temperaturøkning på en viss mengde.
For eksempel kan en varmedetektor være utformet for å gå i alarm hvis én eller begge av følgende betingelser er oppfylt:
1) omgivelsestemperaturen ved detektoren stiger til 55 grader Celsius eller
2) temperaturen ved detektoren stiger 15 grader Celsius eller mer i løpet av ett minutts periode.
Fast temperatur sensor versus “rate of rise”
Den førstnevnte typen er kjent som en “fast temperatur” varmedetektor, mens sistnevnte er kjent som en “rate of rise” varmedetektor. (Det finnes også kombinasjonsdetektorer for fast temperatur/stigningshastighet på markedet.) Siden det er flere faktorer som kan forårsake brann, men ikke forårsake temperaturøkning på stedet for varmedetektoren, inkludert avstanden fra brannen til varmedetektoren og normale variasjoner i temperaturen i bygningen, er varmedetektorer ikke like følsomme for brann som røykvarslere og anses derfor ikke som pålitelige nok til å bli ansett som “livssikkerhets”-anordninger. Som sådan anses de best egnet for eiendomsbeskyttelsesapplikasjoner. De kan også brukes på steder der det normalt er mye støv eller røyk i luften, noe som vil føre til at falske alarmer utløses av røykvarslere.
Hvilken tekniske løsning
Når beslutningen om hva som skal oppdages er tatt, er beslutningen om hvordan det skal oppdages neste. Når det gjelder varmedetektorer, er det generelt bare én metode som brukes for å oppdage varme. En varmedetektor vil ha to motstander som er følsomme for temperatur (kalt “termistorer”) på en elektrisk krets i kammeret. Når temperaturen stiger til et høyt nok punkt (eller, i tilfelle av stigningshastighetsvarmedetektorer, raskt nok i løpet av en spesifisert tidsperiode) til å forringe en av motstandene, brytes kretsen og varmedetektoren går i alarm.
Røykvarslere registrerer røyk i kamrene sine på en av to måter. Fotoelektriske røykdetektorer har både en lyskilde og en lysreseptor i sine kamre. I normal tilstand kommer ikke lyset fra lyskilden i kontakt med lysreseptoren. Når røyk kommer inn i kammeret, spres imidlertid noen av strålene fra lyskilden, og kommer dermed i kontakt med lysmottakeren og alarmerer detektoren. Ioniseringsrøykvarslere har ladet luft i sine kamre. Den ladede luften tjener som en leder for elektrisk strøm fra en del av kammeret til en annen. Når røyk kommer inn i kammeret, reduserer det ladningen i luften, bryter kretsen for strømmen, setter detektoren i alarm.
Den tredje differensierende faktoren når man vurderer en branndetektor for et brannalarmsystem er metoden som brukes av brannalarmsentralen for å administrere detektoren. En type detektor, kjent som “konvensjonell”, er ikke differensiert fra andre enheter på samme elektriske krets.
Det vil si at brannalarmsentralen kan oppdage at det er en funksjonsfeil enhet på en bestemt krets, men en tekniker kan ikke se hvilken spesifikk enhet på den kretsen som fungerer feil. Den andre typen detektor, kjent som “intelligent”, kan spesifikt identifiseres av brannalarmsentralen. Som sådan, når en intelligent detektor ikke fungerer, ved å observere brannalarmsentralen, kan en tekniker bestemme nøyaktig hvilken enhet som skal feilsøke. Konvensjonelle og intelligente enheter kan ikke erstattes med hverandre. Fordelene ved å ha et intelligent brannalarmsystem er tydelige i vedlikehold, feilsøking og alarmsituasjoner. Ulempen er selvfølgelig kostnadene (i forhold til et konvensjonelt system).
Til slutt, når man vurderer en branndetektor, må man bestemme hvordan brannalarmsystemet driver sine detektorer. Noen brannalarmsystemer driver sine detektorer direkte fra brannalarmsentralen.
Få hjelp med å finne ut hvilket alarmsystem du bør benytte. Ring oss.
